Kampen mot vekten

Hvordan skal jeg egentlig klare å gå ned i vekt? Svaret er enkelt; igjennom et sunt kosthold og rikelig med fysisk aktivitet. Det er ingen hemmelighet at kalorier forbrent må være mer enn kalorier inntatt. Men hvordan klare dette i juletiden?

Selve julemiddagen er ikke noe problem for meg. Jeg er ikke så veldig glad i fett og jeg er heller ikke så veldig glad i å spise store, og da mener jeg store porsjoner. Men fantastisk godt er det. 


Jeg liker heldigvis ikke svineribbe, og med et vanlig
sunt kosthold (ikke lavkarbo med andre ord) er ikke fett
noe jeg vil spise store mengder ut av. 




Hærlig, hærlig pinnekjøtt. Dette er julemat for meg. Men også
dette har som kjent en fettrand. Ikke mitt største problem, jeg
spiser bare det rene kjøttet. 

Ikke en gang juledesserten er egentlig noe problem når jeg tenker meg om. Og nå tenker du kanskje at det ikke virker som jeg er den største fan'en av noe julemat. Så hvorfor skulle det da være et problem å slanke seg i juletider? Vell.. Mitt problem er kanskje ikke alt fettet eller overspisingen av julemiddag. Problemet er heller ikke at jeg elsker riskrem - for det gjør jeg dessverre ikke. Problemet er julekakene. Sjokoladen. Kosen med familie og venner! Hvem ser vell julefilm uten litt snop i skålen? - Denne julen er svaret på dette meg. 




Denne julen får jeg holde meg til mandariner! Kanskje jeg på julaften kan tillate meg selv litt julestrømpe snop til tre nøtter til askepott?



 

Det blir i hvertfall ingen sjokoladejulekalender her i gården! Det som er så fantastisk er at julen kan nytes med så mange andre ting en fet mat, mye godteri osv. Denne julen skal jeg kose meg med mandariner, koselige filmen, lettjulebrus til nøden, brodering av julemotiv, julegaveshopping, julesanger - ah, jeg skal kose meg med så mye! Og jeg trenger ikke godeteriet lengre. Befriende og en julegave i seg selv bare det!



- M 

Slik så jeg ut i profil i september.. Ikke store forandringene til nå. 
Kan ikke skryte på meg enorme redigeringsferdigheter heller! 

Vekt: 91 kg
Høyde: 160 cm

 

Hei! 

Jeg er en jente på 20 år som endelig har innsett at nok er nok. Jeg er ferdig med å unngå speilbildet av meg selv, jeg er ferdig med å ikke prøve å komme med på bilder - fordi jeg ikke vil at "fettet" mitt skal bli foreviget. Jeg er ferdig med å ikke føle meg bra nok. Jeg er ferdig med måten jeg har levd på.

Grunnen til at jeg starter å blogge om dette, er fordi jeg lenge har prøvd. Men søtsuget og lysta på godteri har overmannet meg kver gang. Jeg har derfor tidligere ikke klart meg i lengden. Men dette skal forandres på. Så derfor blogger jeg, det blir mer en "plikt" å følge opp en tidligere. Jeg kan ikke forvente resultat med en gang - men jeg kan prøve så godt jeg kan. 

Når sant skal sies blir det ikke lett for meg å gå ned i vekt. Jeg har vært overvektig siden 5 klasse på barneskolen. Det var merkelig; selv om jeg spiste moren min sin mat, som var sunn norsk mat, ble jeg bare tykkere og tykkere rundt magen. Jeg skjønte virkelig ikke hva som skjedde. De andre barna begynte å mobbe meg, og etter hvert ble godteriet min eneste trøst. 

Da alle venninnene mine fikk mensen for første gang, gjorde det meg deprimert. De snakket om tante rød, måtte låne tamponger med hverandre og styrte på - jeg følte meg utenfor - hvorfor hadde ikke jeg fått mensen? Etter hvert fikk jeg mensen jeg også, i en alder av 15 år, men den kom en gang hvert halve år til en gang hvert hele år. Noen ganger, kom den med en måneds mellomrom. Den var så uforutsigbar, at jeg til tider begynte å lure på om det faktisk var mensen jeg hadde. Jeg skjønte etter hvert at det måtte være mensen, men den var langt ifra normal, og dette forstod jeg også. 

Det tok meg en stund før jeg klarte å snakke med moren min om dette. Men når jeg først gjorde det, tok hun meg med til legen. Der utførte legen en høyrøstet konsultasjon, med døren ut til venterommet på gløtt - og jeg var mer pinlig berørt, enn med i samtalen. Legen gjorde ingenting. Det var vanlig at jenter på min alder hadde uregelmessig menstruasjon og hun sa den ville bli mer regelmessig etter hvert.  Det ble den ikke, og jeg gikk denne gangen til en annen lege - som sendte meg rett inn på sykehuset. (Dette fordi hun misstenkte kreft og ville ha den muligheten ut av bildet så fort som mulig). 

Så som 16 åring fikk jeg utført min første gynekologiske undersøkelse, og jeg fikk vite at jeg var helt frisk, bortsett fra at jeg har noe som heter PCOS (polycystisk ovarialt syndrom). Og plutselig var det klar hvorfor jeg var overvektig. Det var på grunn av PCO'en. Diagnosen var i og for seg en lettelse. Men det gjorde ingenting med fedmen. Jeg begynte på p-piller, fikk regelmessig menstruasjon, men magen forble der den var. Og siden jeg hadde klart å opparbeide meg et avhengighetsforhold til alt som heter godteri - fortsatte jeg å trykke i meg masse farlige karbohydrater (noe som alle med PCO vet, er det vi bør holde oss mest unna). 

 Planen min fremover nå vil ikke bestå av å kutte ut karbohydrater. Det vil ikke bestå av en lavkarbodiett. Det vil bestå av et sunt norskt kosthold, med både brødskiver og poteter innvolvert. Mange med PCO sverger til lavkarbo, men jeg tror ikke at alt fettet man då trykker i seg er bra heller - hvem har ikke lest om både hjerteinfarkt og hjerneinfarkt? Og mange andre livsstilssykdommer som kommer av for høyt fettinntak?

Det var litt om meg selv. Jeg tenkte at jeg snart skal legge ut ett innlegg med målene mine (rundt hele kroppen), samt bilder av meg selv. Så de som ikke vil se sånt, kan la vere å se på bloggen min fremover!


- M